Budsjettdebatt

På Vahl skole i Gamle Oslo, med 94 prosent elever med minoritetsbakgrunn, går kun 25 prosent på Aktivitetsskolen. I motsatt ende av skalaen er Ullevål skole i Nordre Aker. Der har kun 5 prosent av barna minoritetsbakgrunn og hele 92,9 prosent går på aktivitetsskolen.

Dessverre veit vi at det er mange av de samme barna som ikke går på aktivitetsskolen, som heller ikke gikk i barnehage. Mange av dem har minoritetsbakgrunn. En av årsakene til at de ikke går der, er økonomi.

Å gjøre det mulig for flere barn på skoler som Vahl, Mortensrud og Gamlebyen å gå på Aktivitetsskolen, må være et mål. Skal vi få til det må det være politisk vilje til dette i bystyret. Politisk vilje til å sette ned foreldrebetalingen.

Arbeiderpartiet og SV forslår å redusere foreldrebetaling for de med inntekter mellom 200 og 300 000 til 1136 kroner pr måned. Vi mener det bør være gratis for alle med inntekter under 200 000. Dette er god fordelingspolitikk, god integreringspolitikk og god skolepolitikk.

Å gjøre skolen bedre, koster penger. Arbeiderpartiet og SV har lagt inn omtrent 100 millioner mer til utdanning enn det flertallet gjør. Det trengs mer penger til grunnskolen, videregående skole, fagopplæring og voksenopplæring.

Å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft vil være en stor utfordring i årene som kommer. Vi må sørge for at flere ungdommer får mulighet til å være lærlinger. Men vi må også gi flere av kommunens egne ansatte mulighet til å ta etter- og videreutdanning.

Bydelene er kjernen i velferdskommunen. Byens eldreomsorg blir ikke bedre enn det bydelene har råd til. Fritidsklubber og helsestasjoner er bydelenes ansvar. Derfor er bydelsøkonomien helt avgjørende for hvilket tilbud byens barn, unge og eldre får.

Bydelene får i følge byrådet 180 millioner mer å rutte med på grunn av lavere sykehjemspriser. Men regnestykket viser at det mangler over 100 millioner for å få regnestykke til å gå opp. Arbeiderpartiet og SV har lagt inn igjen denne differansen og øker byrådets bydelsbudsjett med 150 millioner.

Det skal ikke være slik at det ikke er penger til å gi gamle fru Hansen den hjemmehjelpen hun trenger. Det skal ikke være slik at ungdommene må henge på hjørnet på torsdagene fordi fritidsklubben på å holde åpent en kveld mindre enn tidligere. Det skal ikke være slik at helsestasjonene må spare inn på tiden de sette av til fireårskontrollen. Osv. Men alt dette er helt reelle diskusjoner i mange bydeler i disse dager. Ikke fordi bydelsutvalgene ønsker det, ikke fordi bydelsdirektørene ønsker det, men fordi rammen fra byrådet ikke er tilstrekkelig.

Jeg skal ikke påstå at det ville blitt noen dans på roser i bydelene med vårt budsjettalternativ heller. Men 6,5 millioner til Bjerke, 5,4 millioner til Nordre Aker, 11 millioner til Gamle Oslo, 5 millioner til Frogner osv. Ville gjort en forskjell. Dette er penger som ville kunnet reddet åpningstiden på fritidsklubbene, hjemmehjelpstimene og tilbudet på helsestasjonen.

Boligsituasjonen i Oslo er vanskelig for mange. Derfor er det viktig at det offentlige har ulike virkemiddel for å hjelpe til. Staten har ulike botilskudd. Kommune må ha ulike boliger å tilby. Vi vil derfor bruke mer penger på spesielt tilrettelagte boliger for rusmisbrukere. Samtidig ønsker vi at Oslo kommune skal få flere – ikke færre kommunale boliger. En spredningsstrategi kan ikke kun bestå i å selge unna.

Å sørge for at de som ønsker å hjelpe de som har det aller vanskeligst i byen vår er viktig for Arbeiderpartiet og SV. Derfor har vi lagt inn mer penger til blant annet sosiale tiltak, rusomsorg og booppfølging.

At byrådet hvert eneste år ønsker å kutte i støtten til Jussbuss, gatejuristen, PRO – senteret og Fransiskushjelpen er eksempler på at byrådet verken tar de vanskeligst stilte, eller byens ideelle og frivillige organisasjoner på alvor.

Men hvis det er slik at byrådet egentlig ikke ønsker å gjøre disse kuttene, men bare ønsker å ha noe å gi KrF og Venstre i budsjettforhandlingene er det ennå verre. For så lettlurte er de vel ikke mulig at Krf og Venstre kan være. I hvert fall ikke år etter år...